Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 7. mars.
Når norskle journalister reiser til USA for å dekke presidentvalgkampen, får stereotypier herje fritt.
I dag er det «Super Tuesday» for republikanerne i USA. republikanske velgere i ti av de femti forente stater skal stemme over hvem de mener bør bli partiets presidentkandidat. Noen kommer til å stemme på den de mener er best skikket til å utfordre Obama, andre kommer til å stemme på den de mener har økonomiske, verdimessige eller antatte synspunkter som sammenfaller med deres.I Norge kommer mediene etter alle solemerker til å fortsette å presentere stereotypier om kandidatene, på samme måte de gjør i hvert eneste presidentvalg.
Internett, en nærmest utømmelig kilde til WTF (og FTW) klarte i dag å gjøre meg oppmerksom på denne lille låta fra Florida-artisten Riskay (The Drama Queen). Om den er en god måte å markere kvinnedagen på eller ikke tar jeg ikke stilling til, men du skal vite at dette ikke er kødd.
«I made a song about a situation in my life at one point» har Riskay sagt, ifølge New York Times.
Girson Dias, altså vår tids Dias, ikke Diaz fra Jessheim, men Girson fra Bergen. Festival-Girson. Girson som alltid tar av seg på overkroppen når han er på scenen i mer enn to sanger. Girson som nesten alltid er med Lars Vaular.
Girson som er leddet mellom Vaular (Popfilter-favoritt) og A-laget (Mats-favoritt).
Girson kommer med EP til sommeren. Turboneger heter den. Leo Ajkic er forøvrig leddet mellom Girson og Turboneger, men jeg vet ikke om han vil lage lyd på EP-en til Girson.
Kan forøvrig melde om at det i helgen ble stuntet linjer fra A-lagets Bakerst i bussen, som lå på MySpace en gang for fire år siden eller noe da vi satt, nettopp, bakerst i bussen (der de kule sitter, for de kule sitter helt bakerst i bussen. Poesi) i Trondheim i helgen.
Venter i spenning på resten fra Girson. Og på svette konserter. Hott tips: Spill i kjelleren på Revolver i Oslo. Instant grimey musikkvideo.
Usher har lagt den sexy stemmen sin oppå en Diplo-produksjon. Resultatet er seig og småsexy vokal og en egentlig ganske dansegulv-vennlig produksjon. Så slapp de den på Valentines day. Klinelåt? Skru-på-lyset-låt? Grinde-låt?
Og hei, fadderi og fadderullan deg, FOR en uke M.I.A har hatt!
På under en uke har hun rukket å vise langefingern til over 100 millioner amerikanere eller U.S.Aere for de som ønsker å være politisk korrekt om dagen (og sikkert en haug med NFL-frelste "utlendinger"). Samtidig som hun på snedig vis klarer å sette kvinnerettigheter i Saudi Arabia på agendaen gjennom musikkvideoen til sangen "Bad Girls". En sang som har seglet opp som min favoritt på anlegget på denne uken.
M.I.A hviler ikke på laurbærene og lever som tradisjonen tro opp til tittelen som politisk «musikalsk knyttneve».
Sjokkerende Superbowl-opptredener er ikke nytt og om en langefinger ikke er like «offensive» som en brystvorte i U.S.A er det «offensive» nok til å gi ett tonn med oppmerksomhet.
Da passer det bra å slippe ny sang samme uke og i tillegg (antagelig) fornærme en rekke Saudiere ved å løfte debatten om kvinner og bilkjøring til overflaten igjen ved å la kvinner kjøre bil. Her er hun i det vi må anta er Saudi Arabia og lar Romain Gavras visualisere hennes politiske tekster og feste de på film - noe han gjorde på en forbilledlig måte til låta «born free».
Om den jevne Saudier søker opp denne typen innhold er uvisst, men for å beskrive nærmere hvordan temaet kvinnelige bilister behandles i Saudi Arabia gjengir jeg her (med tillatelse) fra et reisebrev en kamerat av meg skrev fra Riyadh når debatten om kvinnelige bilister «raste» som verst i Saudi Arabia i fjor (norsk) sommer:
Ikke bare er det på tide å vise dere dette allerede omtalte fenomenet, men det er tidsriktig også. Til og med norske aviser har – så vidt – snappet opp kampen for kvinnelige bilister her nede. Kanskje det mest omtalte temaet i Saudi den siste måneden. Hva er det disse kvinnene ønsker? Frihet, i hvert fall hvis man setter «bevegelses» foran. Annen frihet som ytrings- og religionsfrihet, det får de ikke før det nærmer seg slutten på oljealderen (en spådom, Talismanen anm.).
Vi tar for oss det litt gamle tiltaket til MySpace, som vil at vi skal se på tv sammen, har sett den svanske krimserien Broen, som går på NRK, og gledegruer oss til Sensation Innerspace. Velbekomme.
I dag var siste dagen Oslo Filharmonien fremførte John Williams Star Wars Suite i Oslo Konserthus. Filharmonikerne har som kjent klaget på at klangen i konserthuset er for dårlig og de er redd for å bli utkonkurrert av Operaen. Forståelig nok, men etter å ha overvært kveldens konsert kan jeg tipse om at "mannen i gata" nok syns det er værre at setene er så utslitte at de er helt uutholdelige å sitte i. Midt under Cantina band song, som strengt tatt er den mest livlige sangen i suiten, sovnet rett og slett rumpa mi på grunn av de dårlige setene. Det har aldri skjedd før og vil nok aldri skje igjen (for "jag velger mig operaen" heretter, på grunn av setene og så gjør det selvfølgelig ikke noe at klangen i operaen er hakket vassere i følge ekspertene).
Det var lyd og fotoforbud så jeg har ikke noen bilder av da Darth Vader delte ut blomster til dirigent Lucas Richman (Vader som har byttet ut lyssabelen med en blomsterbukett er bare wroooooooong!). Tok heller ikke bilde av alle fanboysa som gikk rundt i ekstase og lot seg avfotografere med folk som var kledd ut som Storm-troopers. Derimot kan du sette på denne fanboy-remaken av Star Wars og se hvor lenge du holder ut. Ideen til videoen er kul nok og det er et massivt prosjekt som viser hvor mye kreativt Internett kan brukes til (stop PIPA/SOPA), men det blir som Blake Whitman skriver i kommentarfeltet - "I only like this cause i'm in it". Finn på noe nytt! Lucas gjorde det best første gangen.
Kjære Peppes Pizza. Når dere lager reklamer for de nye produktene deres som dere har hentet inspirasjon til i USA, så trenger dere ikke nødvendigvis også å hente inspirasjonen til reklamen også fra USA.
Og når jeg skriver «hente inspirasjon» så mener jeg egentlig rippe off fullstendig. HP har kjørt en diger kampanje, The computer is personal again, med folk som Pharell, Gwen Stefani, Jay-Z, Petra Nemcova, Shaun White og Mark Cuban.
Sånn ser de reklamene ut:
Og sånn ser Peppes' reklame ut:
Peppes er kanskje feil selskap å forvente dette av, men hvorfor ikke lage noe originalt?
